Info om hamster
Hamster er små gnagere i underfamilien Cricetinae. Denne underfamilien inneholder rundt 18 arter, klassifisert i seks eller sju slekter. De fleste har fleksible kinnposer som når fra kjevene og bak til skuldrene.
Hamstre brukes noen ganger i laboratorieeksperimenter (fordi de formerer seg raskt), sammen med rotter, mus og mange andre gnagere. De blir ofte holdt som kjæledyr.
En frisk hamster er oppmerksom og livlig. Den har blanke øyne uten utflod og en fuktig, men ikke rennende nese. Pelsen er silkeglatt og tykk og skal være ren rundt endetarmsåpningen. Kroppen skal være jevnt rørformet. De fleste hamstere sover hele dagen fordi de er et nattdyr.
Hamsteren er veldig reinslig og steller pelsen sin veldig godt. Først slikker den forpotene som den bruker til kam. Så vasker den ansiktet og gnir seg i øynene, bartene og ørene. Hvis du gir den en do er det også stor sannsynlighet for at hamsteren vil bruke den. Hamsteren vasker seg hver eneste dag. Til og med flere ganger om dagen!
Hamsteren sover nesten hele dagen. Når den først er våken, kan den bli veldig aktiv. De kan springe lange strekninger i mosjonhjulet sitt, grave, gnage, hoppe og sprette og gjemme seg bort. Når du skal innrede hamsterburet ditt må du tenke på aktiviteten hamsteren din skal gjøre. Det er bra å ha hamsteren ute minst en time hver dag, slik at den får oppfylt mosjonsbehovet sitt. Det er viktig å være oppmerksom på at varme gjenstander og strømledninger kan være farlige for hamsteren, da de kan finne på å gnage på dem, og få elektrisk sjokk.
I naturen går hamsteren inn i en lett dvale når temperaturen synker under 10 grader celsius. Dette blir ikke regnet som en ekte dvale, siden hamsteren våkner omtrent hver femte dag for å spise og gå på do. Hvis temperaturen faller samtidig som lysmengden blir kortere pr. dag, kan hamsteren gå i dvale. Det er viktig å være oppmerksom på dette når man har hamster som kjæledyr. En hamster som har gått i dvale, vil våkne av seg selv om det får være i fred i et oppvarmet rom.
Når hamsteren spiser sitter den på bakbena og holder maten med forbena. De bruker også forbena når de skal tømme eller fylle kinnposene.
Hamsteret er nattaktiv, og har derfor svært redusert syn i forhold til dagaktive arter. Særlig dybdesynet er lite utviklet hos hamsteret. De ser bare 15 cm framfor seg, og ser i svart/hvitt. De bruker primært luktesansen for å orientere seg. De har også sidesyn, som de bruker for å se fiender lengre bak.
Det er svært stressende for hamstre å være flere sammen på liten plass. De skal derfor alltid bo alene i fangenskap. Roborovski dverghamstere (se lengre nede) trives best i par/grupper, da de er flokkhamstere. Hamstere kommer bare sammen for å pare seg, og unger vil normalt forlate moren når de er 4 til 6 uker gamle. Mor og unger har en felles lukt som de bruker til å gjenkjenne hverandre. Ved for lang adskillelse, vil denne lukten forsvinne, og de vil ikke lenger gjenkjenne hverandre.
Hamsteren er kjent for å hamstre mat. Når den spiser, skuffer den først maten inn i en av kinnposene sine, så legger den maten inn i redet sitt, eller på en annen plass den har valgt ut. Som oftest legger den maten i huset sitt eller ett sted han er ofte.
Dersom hamsteren legger ørene ned på hode og hever potene signaliserer det frykt eller forsvar. Da er det best å la hamsteren være i fred til den roer seg. Hvis hamsteret frykter større individer, vil den skyte halen i været for å signalisere underkastelse. Dersom hamsteret blir skremt, kan det legge seg ned å spille død.
Dersom hamsteret føler seg usikker, vil det legge seg flat, og smyge langs bakken.
Når hamsteren er avslappet og rolig, henger potene foran magen og den står på 2 ben, mens ørene står opp. En annet tegn på at hamsteren trives er at den vasker seg grundig. (NB! Rask, intens vasking kan også bety at hamsteren føler seg truet).
Hamstere liker spesielt solsikkefrø
Gullhamsteren er i vill tilstand alteter. Den lever av frø og grønt. Den spiser også små insekter og larver hvis den får sjansen. Når hamsteren er i fangenskap er de avhenging av å få animalske proteiner gjennom maten. De bør derfor få litt kjøtt i kostholdet.(NB! Sjekk hvilke kjøtt-typer hamsteren kan spise og ikke kan spise, noen kjøttyper kan de bli syke og eventuelt dø av.) Det er også bra å gi hamsteret frisk frukt eller grønnsaker som eple, pære, agurk, salat, gulrot, løvetann, kløver og lignende. De må ikke ha for mye av bløte frukter som banan og tomat. Det får de løs avføring av. Et hamster som får dårlig kost, blir mer utsatt for sykdom.
Året 1839 fikk gullhamsteren et latinsk navn av den britiske zoologen George Waterhouse. Den ble oppdaget i nærheten av den syriske byen Aleppo. Han kalte funnet sitt Cricetus auratus, det betyr gyllen hamster. I begynnelsen av forrige århundre trodde mange at gullhamsteren var utryddet. Men i 1930 fant en professor fra en zoologisk avdeling ved universitetet i Jerusalem en gullhamsterhunn og hennes unger i den syriske ørkenen. De ble fanget og satt til avl. Disse ble forfedre til alle gullhamstere som nå finnes i verden.
SYKDOMMER
Er en mavetarmlidelse som er smittsom. Hamsteren får den som oftest med stress, plutselig miljø eller fôrskifte. Når hamsteren har det, er den ikke interessert i mat lenger; og når den ikke er det så følger en karakteristisk vannholdig diaré. Da blir området rundt halen fuktig. Det er derfor sykdommen heter Wet tail.
Kreft er en vanlig alderdomssykdom hos hamstere. 80% av alle dverghamstere får kreft. Da kommer det en liten kul til å starte med, ofte på magen. Senere utvikler det seg, og blir større og større, til slutt blir det blodskorpe på den. Hamsteren merker det ikke i starten, men når den utvikler seg, blir flere oppgaver vanskelige, og til slutt får de vondt. Da anbefales det å dra til veterinæren og få avlivet den, slik at hamsteren ikke lider.
